Utforsking av brønnen ved Jomfrutårnet

7. november 2016 / Jomfrutårnet, Akershus Festning, Oslo, Norge

For omtrent 17 år siden hørte undertegnede om en brønn på Akershus festning som skulle ha en «flukttunnel» ut fra festningsområdet. Dette pirret selvfølgelig nysgjerrigheten, men prosjektet ble nedprioritert til fordel for andre prosjekter.

Senhøsten 2016 fikk Arnar Snorrason kontakt med Tom Andersen etter en befaring på festningen i regi av Oslo Brann – og redningsetat. Dette gjorde at vi i november 2016 startet arbeidet med å utforske brønnen.

I arkivet på Akershus festning ligger det et skriv som beskriver en undersøkelse som ble offentliggjort i «Morgenbladet – Thorsdagen den 11. august 1864»

Med utgangspunkt i denne beskrivelsen hadde vi fått et inntrykk av hvor stort det underjordiske systemet var, men det var mange ubesvarte spørsmål. Var det mulig for oss å utforske systemet? Med stor fokus på sikkerhet startet vi det spennende arbeidet.

Dette er et utdrag fra rapporten Utforsking av brønnen ved Jomfrutårnet skrevet av Ronny Andersen. Rapporten fra utforskingen kan leses i helhet her. Rapporten inneholder detaljert logg fra utforskingen startet 7. november 2016. Dette utdraget er logg fra 12. september 2017, hvor Blueye var med å utforsket siste del av tunnelen.

Delvis kart over brønnen ved jomfrutårnet med de delene som var utforsket med dykking 28. februar 2017. Hva skjuler seg videre inn i tunnelen? Tegning: Arnar Snorrarson, Rolf Kolstad og Ronny Arnesen

Leiebilen stopper rett ved brønnhuset. Forventningsfull står jeg ved siden av Tom og ser bildørene åpner seg. Denne gangen har Martin tatt med seg en medarbeider fra NTNU.

ROVen er klar!
ROVen er klar! Foto: Johnny Haglund
ROVen senkes ned i brønnen
ROVen senkes ned i brønnen. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics

Christian og Martin jobber godt sammen og snart ligger ROVen og dupper i vannspeilet nede i brønnen. Alt virker som det skal og Martin har ikke det bekymrete draget i ansiktet han hadde for tre måneder siden. Denne gangen skal vi klare det, tenker jeg og kjenner de samme sommerfuglene som sist i magen.

Med rolige bevegelser manøvrerer han ROVen inn tunellen. Snart er han framme ved den trange åpningen og jeg kjenner spenningen øker.

ROVen er på vei innover fra brønnen. Etter kort tid dukker den trange åpningen opp.
ROVen er på vei innover fra brønnen. Etter kort tid dukker den trange åpningen opp. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics
Et stykke opp på tunellveggen ser man tydelig fargeforskjell. Mulig det er et merke fra tidligere vannstand
Et stykke opp på tunellveggen ser man tydelig fargeforskjell. Mulig det er et merke fra tidligere vannstand. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics

Vil han klare å komme seg gjennom? Stående på Martins høyre side ser jeg på skjermen at ROVen smetter igjennom åpningen. Konsentrert vrir Martin ROVen til høyre for å kunne følge fjellet som danner den ene veggen i rommet. Sakte jobber han seg videre innover. Fram på skjermen dukker det opp film av en relativt glatt vegg. Det er tydelig at rommet ROVen er i nå, er større en tunellen den kom fra. Sikten er litt dårligere der inne. Vi ser at overgangen mellom gulvet og veggen er gradvis buet, slik at det ikke finnes noe tydelig hjørne.

Foran oss dukker det opp 2 – 3 mindre steiner som ligger på gulvet. Hva kan vi finne her inne? Spente følger vi ROVens bevegelser videre innover i rommet. En lett «tåkedis» gjør det vanskelig å se detaljer, men med ett merker vi at ROVen har kommet inn i noe som må beskrives som en ny tunnel. Veggen har kommet mye nærmere og øvre halvdel av tunellen er dekket av den «tåken» vi også observerte i det rommet den kom fra. I den nedre halvdelen er vannet krystallklart.

Et stykke inn i «det store rommet» på innsiden av den trange åpningen dukker det opp noen mindre løse steiner på gulvet.
Et stykke inn i «det store rommet» på innsiden av den trange åpningen dukker det opp noen mindre løse steiner på gulvet. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics

Slik fortsetter ferden inn i det ukjente. Sakte men sikkert styrer Martin ROVen inn i stadig trangere omgivelser. Plutselig dukker det opp en gjenstand på skjermen! Sekunder senere ser jeg hva det er. Et rør ligger på gulvet tett omkranset av teglstein. Vi har tydeligvis kommet fram til stedet hvor tunellen er fylt igjen. Teglsteinen går helt opp til taket og tetter hele gangen. Rørstumpen er en del av fyllmassen. Vi er kommet så langt det er mulig.

En rørstump dukker opp i mørket. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics
Rett bak rørstumpen møter ROVen fyllmasse som hovedsakelig består av teglstein.
Rett bak rørstumpen møter ROVen fyllmasse som hovedsakelig består av teglstein. Foto: ROV Martin Ludvigsen/NTNU, Blueye Robotics

Med bestemte bevegelser snur Martin ROVen og starter rolig turen tilbake. På skjermen ser vi kabelen til ROVen forsvinne inn i tåka foran oss. På veien sørger han for å filme veggene på begge sider av de underjordiske hulrommene. Etter omtrent 20 minutter bryter ROVen overflaten. Utrolig bra! Takket være Martin og Christian fikk vi utforsket hele systemet.

Vi har filmet steder det er lenge siden mennesker har vært. Så fikk vi oppleve det også, utforske vannfylte ganger på Akershus festning. Bedre kan det vel ikke bli!

Rett etter krigen og fram til 60 – tallet ble det gjort mange forandringer på festningen. Dette var en del av oppryddingen etter tyskerne. Man ville slette alle spor og gi festningen et «ansiktsløft». Teglsteinene vi fant stammer med stor sannsynlighet fra dette arbeidet.

Brønnen ved jomfrutårnet, målestok 1:50
Brønnen ved jomfrutårnet, målestok 1:50. Tegning: Arnar Snorrarson, Rolf Kolstad og Ronny Arnesen
Brønnen ved jomfrutårnet, målestok 1:50. Tegning: Arnar Snorrarson, Rolf Kolstad og Ronny Arnesen
Document Icon

Utforsking av brønnen ved Jomfrutårnet

Last ned hele rapporten, "Utforsking av brønnen ved Jomfrutårnet" av Ronny Andersen her
Format
application/pdf
File size
7,01 MB
Download Document